TRAFIKKSTØY - OFTE STILTE SPØRSMÅL, JURIDISKE SIDER

Bekjempelse av trafikkstøy kan gjøres på mange måter. Kampen har en politisk (langsiktig og generell) side, og i mange tilfeller må kjempes konkret for en støyrammets sak. Som advokat er det først og fremst i de lokale og konkrete saker jeg blir involvert, for en eller flere som er rammet av støy og som ønsker råd og hjelp for deres sak. Enkelte spørsmål gjentar seg relativt ofte. Jeg skal her forsøke å gi en kort oversikt, som vel i realiteten er svar på ”ofte stilte spørsmål” av juridisk karakter.

I artikkelen er det brukt noen ulike begrep for støy (Lden mv). Disse er forsøkt forklart i slutten av artikkelen. Verdt å merke seg innledningsvis er likevel at de fleste regler og retningslinjer omtaler en eller annen form for gjennomsnittlig støybelastning over tid. Når det gjelder veier er det følgelig ikke de enkelte lastebilene som kjører forbi boligen som kan gi deg krav på tiltak, men gjennomsnittsstøyen du utsettes for (gjennom en dag eller et år).

Hvem har ansvar?
Når det gjelder trafikkstøy er det viktig å peke på ”anleggseier” i all korrespondanse. For riksveier og fylkesveier er det Statens vegvesen som er ansvarlig og som skal kontaktes. Hvilket kontor som skal kontaktes beror på hvor i landet du holder til. På nettsidene til Statens vegvesen finner du oversikt over de enkelte kontorene. For kommunal vei er det kommunen som skal kontaktes.

Hva er ”akseptabel støy” / tålegrensene?
For en støyrammet er det gjerne slik at en etter hvert som plagene trenger på og eskalerer aksepterer mindre og mindre støy, eller energi på avveie som Pål Jensen i Trafikkaksjonen så betimelig kaller det. I et juridisk perspektiv er det imidlertid tålegrensene jeg må forholde meg til. Dette er kort fortalt grensene for støy som politikeren har bestemt at vi må tåle (men arbeid gjerne for å endre disse grensene). Tålegrensene varierer mellom ulike støykilder, og ofte skilles det mellom etablert anlegg og nytt anlegg. For vei er tålegrensene som følger:

Eksisterende vei:
Anleggseier er pålagt å kartlegge all innendørs støy ned til en kartleggingsgrense på 35 dB LpAeq,24h (Forurensningsforskriftens kap 5). Dersom innendørs støy er over 42 dB LpAeq,24h plikter anleggseier å gjennomføre støyisolerende tiltak. Dette kan f.eks være støyskjermer, nye vinduer, dører og luftekanaler i hus, ny isolasjon og lignende. Fylkesmannen og SFT er tilsyns- og klageorgan. Min erfaring er at statens vegvesen er relativt oppegående og følger opp plikten til kartlegging, mens foretatt tilsyn i enkelte kommuner har vist at det er store mangler ved kommunenes kartlegging.
Det finnes ingen generell tiltaksgrense for utendørs støy fra etablert vei, men slik støy kan likevel rammes av naboloven, reguleringsplan m.v.

Ny vei:
Her gjelder Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen er utarbeidet i tråd med EU-regelverk. Den er ikke tvungen lov eller forskrift, men det er forutsatt at den skal legges til grunn ved planlegging av nye anlegg. Avvik kan (og bør) gi grunnlag for innsigelser mot planen. Tålegrensen for vei er:
Utendørs støynivå 55 Lden mellom klokken 07 – 23. I nattperioden er grensen 70 L5AF. Områder hvor disse grensene overstiger kalles ”gul sone”. Er utendørs støy høyere enn 65 Lden om dagen eller 85 L5AF om natten defineres området som ”rød sone”. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås. Den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.
I tillegg til T-1442 kan det også være satt betingelser for anlegg, og grenser for støy i lokal reguleringsplan som alltid bør undersøkes.
Når ny vei bygges bør innendørs støy i boliger ikke overstige 30 dB. Avvik tillates kun hvor tiltak vil være særlig kostnadskrevende eller vanskelig.

Støyberegning og støymåling
Merk at tallene du som regel får presentert av Vegvesenet eller andre er beregnet støy, og ikke faktisk målt støy. Vegvesenet vil f.eks måle trafikkbelastning på et par steder på en vei, og ut fra dette beregne sannsynlig innendørs støy for boligene langs veien. At beregnet støy brukes har selvsagt sammenheng med kostnadene, som ville vært langt høyere om en faktisk skulle målt støyen.
Forurensningsforskriften sier i § 5-6 følgende om beregning av innendørs støynivå:
Beregning av støynivå innendørs skal ta utgangspunkt i beregnede utendørsverdier, jf. metode angitt i § 5-13. For å fastslå om grenseverdiene er overskredet, må det beregnes med den målehøyden som er relevant for den enkelte boenheten.
Og forskriften fortsetter i § 5-7 om måling av støynivå med:
Anleggseier kan bestemme at måling av støynivå kan benyttes som supplement til beregninger i tilfeller der det er tvil om hvorvidt beregningene klarer å beskrive den faktiske situasjonen, eller i tilfeller der det er spesielle krav til kontroll av de beregnede dataene.
At det er anleggseier (altså den som er ansvarlig for støyen) som bestemmer om støyen skal beregnes eller måles er etter min oppfatning uheldig, men slik er det nå.

Finansiering av beregning / måling
Utgangspunktet er at anleggseier skal betale. Der vegvesenet mener (etter beregning) at innendørs støy er lavere enn tålegrensen, vil den som mener at dette er feil kunne foreta egen beregning (eller måling). I slike tilfeller kan en be om å få refundert kostnadene til beregning av Vegvesenet etterpå dersom det viser seg at støyen er over 42 dB (men merk at dette må avtales i forkant).
Vi har kun fått beregnet utendørs støy. Hvor høy er den innendørs?
En ”tommelfingerregel” er at innendørs støy vil være ca 29 dB lavere enn utendørs støy (ved fasade). Dette forutsetter et normalt isolert hus, og for å få fastlagt eksakt (gjennomsnittlig) støy bør uansett en fagmann (teknisk ingeniør) konsulteres.

Jeg mener støyen er høyere enn grenseverdiene – men ingen gjør noe med det?
Jeg skal ikke forestille noen at det er enkelt å klage på støy, og å følge opp klagen. Men generelt kan jeg si at klager på støy bør rettes skriftlig til anleggseier. Før en omstendelig klage bør en videre få innhentet all tilgjengelig underlagsdokumentasjon, herunder støyberegninger, reguleringsplan og annet som måtte være tilgjengelig.
Dersom anleggseier, etter å ha fått en skriftlig og begrunnet klage, ikke gir en tilbakemelding som er kan slå seg til ro med kan saken forfølges videre til Fylkesmannen/SFT og eventuelt for retten.

Begreper
dB (decibel) er måleenheten som brukes for intensiteten, eller styrken, til lyd.
dBA(-veiefilteret). Dette er lydnivå hvor en har lagt størst vekt på de frekvenser som det menneskelige øret oppfatter.
LpAeq,24h er et mål på det gjennomsnittlige (energimidlede) nivået for støy over 24 timer.
Lden er en gjennomsnittberegnet verdi for støybelastning over et år. ”Teknisk” beskrives det som A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 dB / 10 dB ekstra tillegg på kveld (19-23) og natt (23-07)..
L5AF: Når lydnivå (grense) er opplyst i ”L5AF”, f.eks i T-1442 om veistøy natt, angis lydnivå som overskrides av 5% av hendelsene i en periode. F.eks hvor grenseverdien i L5AF = 70; Da tillates at maksimalt 5% av hendelsene overstiger 70 dBA (f.eks om man har 100 hendelser, tillates maks 5 hendelser over 70 dBA).

Advokat Jan Arhaug , desember 2008