Forsikringsrettshjelp.no
  

 

Tidsbegrenset uførestønad - konsekvenser i forsikring?

Bakgrunn
Tidsbegrenset uførestønad (TU) ble innført med virkning for nye uføresaker fra 1. januar 2004. Tidsbegrenset uførestønad innvilges for en periode på 1-4 år med mulighet for forlengelse, og blir brukt i mer enn 1/3 av nye uføresaker. At trygden er usikker på utviklingen i uføregrad og varighet betyr at det kan gå mange år fra en skade eller sykdom til en blir kjent varig ufør.

Samtidig har vi uførekapital, yrkesskadeforsikring og en rekke andre personforsikringer som gir erstatning ved uførhet. Felles for dem alle har vært uførheten skal være varig før erstatningen utbetales. Ved innføringen av TU var eventuelle konsekvenser for disse forsikringene uklare. Er bildet noe klarere nå?

Noen vilkårsendringer i uførekapital
Uførekapitalforsikring har normalt kommet til utbetaling når den forsikrede har blitt minst 50% ervervsufør som følge av sykdom eller ulykke og uførheten er bedømt til å være varig. Tidligere har forsikringsselskapene normalt tatt stilling til varigheten etter 2 år og da betalt ut hele forsikringssummen om de finner at det foreligger minst 50% varig uførhet. Etter innføringen av TU har forskjellene i vilkår blitt større. Hvor mye av forsikringssummen som kommer til utbetaling og når varierer fra selskap til selskap.

Gjensidige Nor, Sparebank1 Liv, Storebrand, Vital og Nordea Liv har ikke endret vilkår men vil (som før) foreta en selvstendig og individuell vurdering av hvert krav. En person som mener å ha blitt eller kommer til å bli varig ufør må melde sitt erstatningskrav uavhengig av trygdens vedtak. Selskapet vil så ta stilling til om ”varighetskravet” er oppfylt i hvert enkelt tilfelle.

Handelsbanken Liv har som vilkår at folketrygden har truffet vedtak om minst 50% varig arbeidsuførhet før utbetaling av forsikringssum. Etter innføringen av TU kan jo dette ligge uendelig langt frem i tid, så Handelsbanken Liv har som alternativ utbetalingstid: senest etter 48 mnd. sykemelding forutsatt minimum 50 % tidsbegrenset uførestønad også i ytterligere 12 mnd.

Vesta bruker også folketrygdens vedtak om minst 50% varig arbeidsuførhet som betingelse for utbetaling. For TU-tilfeller har de i noen grad åpnet for tidligere utbetaling, men ikke for alle. Det gjelder i hovedsak to grupper av vilkår.
a) Uførekapitalforsikring med rett til delutbetaling ved tidsbegrenset uførestønad. Her deles uførekapitalen i 2 utbetalinger. Når Folketrygden har innvilget forsikrede minst 50% tidsbegrenset uførestønad i ett eller flere vedtak som tilsammen er av minst 3 års varighet utbetales 20% av forsikringen. De resterende 80% må en vente på til folketrygden fatter vedtak om varig uførepensjon. Disse vilkårene gjelder for nye forsikringer, og for de forsikringstakerne som i 2005 ikke var sykmeldte og aksepterte overgang til nye vilkår (mot høyere premie..).
b) Uførekapitalforsikring med "gamle" vilkår, dvs at utbetalingen er avhengig av at trygden treffer vedtak om minst 50% varig uførhet. Ingen utbetaling skjer før slikt vedtak foreligger. Følgelig kan en ved TU risikere å vente i 10 år eller mer før utbetaling.

Yrkesskade- ulykkes og sykdomsforsikring
For personskadeforsikringene som gir erstatning ved varig uførhet, typisk yrkesskadeforsikring og ulykke- og sykdomsforsikringer er bildet stort sett det samme (som ved uførekapital). Altså mer ulikhet mellom selskapene, og mer usikkerhet om når forsikringen blir utbetalt.

Det ingen endringer i de kommunale og statlige tariffavtalers bestemmelser om engangserstatning ved yrkesskader, yrkessykdom og ulykke. Det er forsåvidt rimelig ettersom vilkårene deres er en integrert del av hovedtariffavtalen. KLP som gjør opp skader for mange kommuner opplyser at de ikke har hatt så mange saker ennå, men at de vil foreta en individuell vurdering i hver enkelt sak som meldes.

Konsekvenser for forsikrede
Det er først nå fra 2006 at det dukker opp mange saker med personer som har gått sykmeldt i over to år og som fortsetter på TU. I de selskapene som ikke lar folketrygdens vedtak være avgjørende, men som selv tar stilling til varighet, kan en ane flere tvister. Antallet avhenger av i hvilken utstrekning selskapene forsøker å skjule seg bak tidsbegrensede vedtak i trygden. En annen risiko er at enkeltpersoner lar være å melde krav til forsikringsselskapet så lenge de har TU. Det siste er selvsagt feil. Som før er det viktig at forsikrede som mener at de er eller blir varig uføre melder krav til selskapet uavhengig av trygdevedtak.

I Vesta og andre som knytter forsikringen til folketrygdens vedtak om varig uførepensjon forfaller hele forsikringssummen om og når trygden fatter vedtak (om varig uførhet). Det kan virke som en fordel, men gir normalt ikke raskere utbetaling enn hos andre. Hvis trygden fatter TU-vedtak er situasjonen ny; Med "nye forsikringer" risikerer en å få stykket opp betalingen i 2 deler. Den siste kommer gjerne senere enn den ellers ville gjort, men som en liten trøst har en definert maksimal ventetid. Verst ut faller TU-trygdede som har gamle Vesta-vilkår eller som ble sykmeldte før 1.1.05. Disse blir henvist til en uviss lang ventetid. Ingen erstatning kommer før endelig vedtak i trygden, noe som i verste fall kan ta 10 år eller mer. Tvist om uførekapital og vilkårsfortolkning av varighetskriteriet i sammenheng med TU har allerede vært behandlet i Forsikringsklagenemnda (ref sak 5951 av 20.12.05), og det er vel bare et spørsmål før slike saker prøves for retten. I mellomtiden må skadelidte fortsette å melde krav til selskapene så tidlig som mulig. Viser det seg at de har hatt krav på forsikringssummen før selskapene betaler ut kan en tidlig melding bl.a. ha betydning i forhold til rentekrav.

Skattemessige konsekvenser
Engangserstatning for varig ervervsuførhet er erstatning for inntektstap frem i tid. En må ikke betale inntektsskatt av utbetalingen. Summen kan imidlertid bli gjenstand for fremtidig formuesbeskatning hvor det er aktuelt. Skattedirektoratet har i en bindende forhåndsuttalelse avgitt 7. april 2005 (BFU 23/05) tatt stilling til hva som skal gjelde om en (som Vesta og Handelsbanken Liv) foretar delutbetalinger. I uttalelsen heter det at ”En eventuell forskudds- eller delutbetaling med 20 % av uførekapitalen (forsikringssummen) fra forsikringsproduktet ”Gruppelivsforsikring med uførekapital” til skattyter vil være unntatt fra inntektsbeskatning, jf. skatteloven § 5-21 annet ledd”.

Med andre ord vil dagens fritak for inntektsskatt også gjelde hvor utbetalingen kun er en del av totale forsikringssummen.

Jan Arhaug 27.03.06, oppdatert 10.5.06