Forsikringsrettshjelp.no
 

 

Innføring av obligatorisk tjenestepensjon

Obligatorisk tjenestepensjon innebærer et krav om at alle arbeidsgivere skal etablerer en pensjonsordning for sine ansatte som tilfredsstiller kravene i enten foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven. Selv om de aller fleste eksisterende tjenestepensjonsordninger allerede tilfredsstiller minimumskravene er det antatt at loven vil få virkning for om lag 130 000 nye bedrifter som nå må opprette pensjonsordning.

Loven trådte i kraft den 1.1.06 slik at alle bedrifter innen 31.12.06 må ha etablert en pensjonsordning som oppfyller lovens krav med virkning senest fra 1.6.06. Selv om alle detaljene rundt obligatorisk tjenestepensjon ikke er klare er det altså grunn til å forberede seg. Hvilken pensjonsordning skal bedriften ha? hvilke kostnader skal budsjetteres og hvordan skal disse dekkes inn? er noen av spørsmålene som må besvares.

Minimumskrav
Ved innskuddspensjon skal innskuddet for den enkelte ansatte skal minimum utgjøre 2 % av lønn mellom 1 og 12 G. Ordningen skal i tillegg inkludere innskuddsfritak ved uførhet. Det er ikke krav om uføre- eller etterlattepensjon. Et tilsvarende minimumsnivå skal gjelde ved ytelsesbasert pensjon.

Hvilken pensjonsordning skal bedriften ha?
Det er grunn til å tro at de fleste vil velge innskuddsordning da dette gir best forutsigbarhet for fremtidige forpliktelser. Samtidig er det sannsynlig at mange vil velge å kun oppfylle lovens minimumskrav. Forsikringsselskapene vil likevel satse hardt på å tilby risikodekninger i tillegg det obligatoriske og det er først og fremst uførepensjon som er aktuelt. Her er det for øvrig verdt å merke seg at produksjonsbedrifter i mange tilfeller vil bli avkrevd en høyere pris enn hva kontor- og handelsbedrifter må betale for samme dekning, noe som har bakgrunn i forsikringsselskapenes uførestatistikk. Etterlattepensjon er forholdsvis dyrt, særlig for menn og vil neppe bli et stort produkt i forbindelse med obligatorisk tjenestepensjon.

Det kan avtales at arbeidstaker skal innbetale et innskudd til pensjonsordningen i tillegg til innbetalingen fra arbeidsgiver. En regner imidlertid med at kun et fåtall av de nye pensjonsbedriftene vil legge opp til slik individuell sparing.

Forvaltning av pensjonssparingen vil kunne skje både på tradisjonell måte med felles investeringsprofil eller mer individuelt der den ansatte i større grad bestemmer selv. Forsikringsselskapene vil sikkert foretrekke det siste, som også er det dyreste alternativet.
Hvilken ordning en til slutt faller ned på er til syvende og sist opp til bedriften og de ansatte å bestemme

Hvordan budsjettere og dekke inn kostnader?
Årlig kostnad pr. arbeidstaker vil selvsagt avhenge av mange forhold. For en bedrift med en gjennomsnittslønn på 4,5G vil kostnadene til en innskuddsordning som oppfyller minimumskravet utgjøre om lag 2,3 prosent av årslønn. Dette er inklusive kostnader som bedriften må betale og arbeidsgiveravgift knyttet til pensjonsinnskuddet.

Mens mange småbedrifter fortsatt ikke vet hvordan de skal dekke inn kostnadene har undersøkelser vist at mange bedrifter med lang erfaring har samme strategi: Pensjon behandles som lønn og dermed kombineres pensjon med lønnsøkning.

Hvor skal pensjonsordningen kjøpes inn?
Like sikkert som at krav til obligatorisk tjenestepensjon kommer er det at forsikringsselskapene ruster til kamp for å kjempe til seg pensjonsordningen din. Når en innhenter tilbud på pensjonsordning kan det for øvrig være nyttig å be samme selskap om pris på de livs- og personforsikringer som måtte være etablert. Mulighetene for innsalg av pensjon vil ofte være god nok grunn til at et selskap går lavest mulig i pris på andre forsikringer.

Pensjonsordning som ansattegode
Det legges opp til at foretakene skal informere om pensjonsordning i årsberetningen, eventuelt i årlig næringsoppgave eller lønnsoppgave.

Jan Arhaug 01.01.06