Innføring av obligatorisk tjenestepensjon
Obligatorisk tjenestepensjon innebærer et krav om at alle
arbeidsgivere skal etablerer en pensjonsordning for sine ansatte
som tilfredsstiller kravene i enten foretakspensjonsloven eller
innskuddspensjonsloven. Selv om de aller fleste eksisterende tjenestepensjonsordninger
allerede tilfredsstiller minimumskravene er det antatt at loven
vil få virkning for om lag 130 000 nye bedrifter som nå
må opprette pensjonsordning.
Loven trådte i kraft den 1.1.06 slik at alle bedrifter innen
31.12.06 må ha etablert en pensjonsordning som oppfyller lovens
krav med virkning senest fra 1.6.06. Selv om alle detaljene rundt
obligatorisk tjenestepensjon ikke er klare er det altså grunn
til å forberede seg. Hvilken pensjonsordning skal bedriften
ha? hvilke kostnader skal budsjetteres og hvordan skal disse dekkes
inn? er noen av spørsmålene som må besvares.
Minimumskrav
Ved innskuddspensjon skal innskuddet for den enkelte ansatte skal
minimum utgjøre 2 % av lønn mellom 1 og 12 G. Ordningen
skal i tillegg inkludere innskuddsfritak ved uførhet. Det
er ikke krav om uføre- eller etterlattepensjon. Et tilsvarende
minimumsnivå skal gjelde ved ytelsesbasert pensjon.
Hvilken pensjonsordning skal bedriften ha?
Det er grunn til å tro at de fleste vil velge innskuddsordning
da dette gir best forutsigbarhet for fremtidige forpliktelser. Samtidig
er det sannsynlig at mange vil velge å kun oppfylle lovens
minimumskrav. Forsikringsselskapene vil likevel satse hardt på
å tilby risikodekninger i tillegg det obligatoriske og det
er først og fremst uførepensjon som er aktuelt. Her
er det for øvrig verdt å merke seg at produksjonsbedrifter
i mange tilfeller vil bli avkrevd en høyere pris enn hva
kontor- og handelsbedrifter må betale for samme dekning, noe
som har bakgrunn i forsikringsselskapenes uførestatistikk.
Etterlattepensjon er forholdsvis dyrt, særlig for menn og
vil neppe bli et stort produkt i forbindelse med obligatorisk tjenestepensjon.
Det kan avtales at arbeidstaker skal innbetale et innskudd til
pensjonsordningen i tillegg til innbetalingen fra arbeidsgiver.
En regner imidlertid med at kun et fåtall av de nye pensjonsbedriftene
vil legge opp til slik individuell sparing.
Forvaltning av pensjonssparingen vil kunne skje både på
tradisjonell måte med felles investeringsprofil eller mer
individuelt der den ansatte i større grad bestemmer selv.
Forsikringsselskapene vil sikkert foretrekke det siste, som også
er det dyreste alternativet.
Hvilken ordning en til slutt faller ned på er til syvende
og sist opp til bedriften og de ansatte å bestemme
Hvordan budsjettere og dekke inn kostnader?
Årlig kostnad pr. arbeidstaker vil selvsagt avhenge av mange
forhold. For en bedrift med en gjennomsnittslønn på
4,5G vil kostnadene til en innskuddsordning som oppfyller minimumskravet
utgjøre om lag 2,3 prosent av årslønn. Dette
er inklusive kostnader som bedriften må betale og arbeidsgiveravgift
knyttet til pensjonsinnskuddet.
Mens mange småbedrifter fortsatt ikke vet hvordan de skal
dekke inn kostnadene har undersøkelser vist at mange bedrifter
med lang erfaring har samme strategi: Pensjon behandles som lønn
og dermed kombineres pensjon med lønnsøkning.
Hvor skal pensjonsordningen kjøpes inn?
Like sikkert som at krav til obligatorisk tjenestepensjon kommer
er det at forsikringsselskapene ruster til kamp for å kjempe
til seg pensjonsordningen din. Når en innhenter tilbud på
pensjonsordning kan det for øvrig være nyttig å
be samme selskap om pris på de livs- og personforsikringer
som måtte være etablert. Mulighetene for innsalg av
pensjon vil ofte være god nok grunn til at et selskap går
lavest mulig i pris på andre forsikringer.
Pensjonsordning som ansattegode
Det legges opp til at foretakene skal informere om pensjonsordning
i årsberetningen, eventuelt i årlig næringsoppgave
eller lønnsoppgave.
Jan Arhaug 01.01.06
|