Når arbeidstakere skaper immaterielle rettigheter
En produksjonsbedrift kan sitte på mange ulike immaterielle
rettigheter. Herunder nevnes opphavsrettigheter, rett til mønster,
varemerker, åndsverk, kjennetegn, know-how, software og dokumentasjon.
I hvilken grad beskytter bedriften at disse verdiene forblir i behold
om den/de ansatte slutter?
Regulering i de ansattes arbeidsavtale
Alle bedrifter bør vurdere å ha med en bestemmelse
om at immaterielle rettigheter som ansatte skaper/utvikler i tilknytning
til arbeidsforholdet tilfaller arbeidsgiver uten vederlag. Bestemmelsen
bør presisere at dette også gjelder materiale som ikke
er opphavsrettslig beskyttet.
Bestemmelsen kan angi at arbeidsgiver skal ha en ubegrenset rett
til å utnytte rettighetene, herunder rett til å gjøre
endringer eller overdra rettighetene til andre.
Begrensning – ufravikelige bestemmelser i Arbeidstakeroppfinnelsesloven
En slik bestemmelsen om arbeidsgivers rettigheter må ikke
utformes slik at den kommer i konflikt med arbeidstakeroppfinnelsesloven.
Viktig å merke seg er at loven kun gjelder oppfinnelser det
er mulig å ta patent på. I forhold til andre immaterielle
rettigheter gjelder ikke lovens begrensninger, slik at det her er
større mulighet for å sikre bedriften vederlagsfri
rettighetsutnyttelse.
For patentbare oppfinnelser har arbeidstakeren krav på en
rimelig godtgjøring (i tillegg til lønn), dersom verdien
av oppfinnelsen overstiger det som arbeidstakeren med rimelighet
må kunne forutsettes å yte (i forhold til lønn
og andre goder). Hva som er rimelig beror på en konkret vurdering.
Er en ansatt for å utvikle roboter kan en ikke forvente ekstra
vederlag for å finne opp nettopp en robot. Om det derimot
er ekspeditøren som finner opp en robot stiller det seg selvsagt
annerledes.
Er oppfinnelsen gjort ”i samband med tjenesten” skal
arbeidstaker i alle tilfeller gi arbeidsgiver skriftlig melding
om oppfinnelsen, og arbeidsgiver kan kreve eiendomsrett eller bruksrett
til denne. Her er det en frist for arbeidsgiver til å reagere
innen 4 måneder.
Også når oppfinnelsen er gjort ”uten samband
med tjenesten”, som når ekspeditøren opptrer
som oppfinner, må arbeidstaker melde fra om oppfinnelser som
faller innenfor bedriftens virksomhetsområde. Her kan ikke
arbeidsgiver kreve eiendoms- eller bruksrett, men har (innen 4 mnd)
fortrinnsrett til å inngå avtale om å overta retten
til oppfinnelsen.
Føre-var
I tillegg til det generelle nevnt over kan immaterielle rettigheter
reise særskilte problemstillinger. I bedrifter hvor dette
kan være særlig aktuelt bør en sterkt vurdere
å kontraktsfeste regulering slik at det ikke oppstår
uklarheter eller misnøye i kjølvannet av det som kun
bør være positivt, kreative og skapende ansatte. Ta
gjerne kontakt med artikkelforfatteren dersom du har spørsmål
om emnet eller en konkret utfordring.
Av: Jan K. Arhaug.
Artikkelen er tidligere publisert i tidsskriftet Moderne Produksjon
(2007)
|