Erstatning for GWI gulf war illness

Forsikringsrettshjelp.no

GRATIS RÅD

GULF WAR ILLNESS HOS NORSKE SOLDATER - PLAGER OG ERSTATNINGSRETTSLIGE KONSEKVENSER

Artikkelforfatteren har arbeidet med erstatning og forsikringssaker siden 1994, blant annet i Forsvaret, i forsikringsselskap og nå som selvstendig advokat. Mer enn hver fjerde veteran fra Gulfkrigen rammes av GWI. Forfatteren tar opp forholdet til de særskilte kompensasjonsordningene og konkluderer med at disse soldatene kan ha rett til erstatning opp til 65 G (i overkant av 5 mill kroner).

Gulf War Illness (GWI)

Gulf War Illness betegnes vanligvis som GWI eller GWS (Gulf War Syndrom). Forkortelsen GWI brukes i det følgende.

GWI betegner kroniske multisymtomatiske plager som rammer militære og sivile personer etter gulf-krigen på begynnelsen av 90-tallet. Det er tale sykdom/lidelse med en vedvarende tilstand, men som ikke nødvendigvis kan påvises ved vanlige medisinske undersøkelser (klinisk-nevrologiske). Typiske symptomer er konsentrasjonsvansker og tretthet/utmattelse (mer om dette under).

At en ikke kan stille diagnose gjennom en nevrologisk undersøkelse er selvsagt en utfordring. De plagene GWI medfører er heller ikke ”nye”. De forekommer – i alle fall enkeltvis – normalt hos enkelte i en normalbefolkning som ikke har vært i gulfen. En finner imidlertid mye hyppigere plager når en sammenligner soldater som har vært utsatt for psykiske påkjenninger og en eller flere andre helsepåkjenninger (eks tabletter mot nervegass), med andre personer.
Årsakene til GWI er fortsatt noe usikre, men eksponering for PSB (tabletter mot nervegass), et stort antall samtidige vaksiner, pesticider (insektsmidler), kjemiske våpen/nervegass, røyk fra brennende oljebrønner og utarmet uran er sannsynlige faktorer. Mange soldater har opplevd påvirkning fra flere av disse faktorene i ulike kombinasjoner.
Når det gjelder norske soldater, har en arbeidsgruppe avgitt en fyldig rapport til Forsvarsdepartementet i januar 2012. Rapporten gjennomgår blant annet forskningsresultater i andre land. Den norske arbeidsgruppens vurdering peker på to hovedmekanismer. Det ene er samlet virkning av ytre faktorer som eksponering for organfosfater, inhalasjon av oljerøyk og annet. Det andre er de psykiske belastninger som ble påført ved blant annet den daglige (og begrunnede) frykt for å bli utsatt for kjemiske, biologiske eller kjernefysiske våpen , ordrepålagt daglig inntak av medikamenter med videre. En pekte også på gjensidig påvirkning mellom faktorene, og understreket at en ikke kunne anse GWI-problemstillingen som enten en ren kjemisk/fysisk skade, eller en ren psykologisk reaksjon.

Hvor mange Gulfveteraner får GWI?

GWI er påvist hos en stor andel av deltakerne i Golfkrigen. Utenlandske studier har vist at omlag hver fjerde soldat rammes av GWI. Den norske arbeidsgruppens rapport peker i retning av et relativt omfattende problem også hos norske soldater. Det er sannsynlig at omlag samme prosentandel (25%) av norske soldater rammes av GWI.
I tillegg til GWI er det endel soldater som har vært utsatt for ulykker og andre skadehendelser, samt noen som får ”rene” psykiske belastningsskader som PTSD. Etter dette er det sannsynligvis grunnlag for å si at godt over hver fjerde Gulfveteran lider av en eller annen erstatningsmessig skade.

Symptomene

Typiske plager hos soldater med GWI nevnes under. Det er imidlertid viktig å understreke at soldatene med GWI ikke må ha alle symptomene:

Hukommelsessvikt. Søvnplager. Konsentrasjonsvansker. Utslett. Depresjon Tretthetssyndrom/utmattelse. Problemer med å ordlegge seg. Leddplager. Hodepine. Kronisk smerte/muskelsmerter. Personlighetsendring. Nedsatt motorikk, vanskeligheter med å skrive, balanseproblemer etc.

GWI og psykiske belastningslidelser som PTSD

GWI er ikke det samme som PTSD. GWI er multisympomatiske plager som både kan være av psykisk eller fysisk karakter, og som ikke behøver være resultat av en psykisk belastning. PTSD (Posttraumatic stress disorder) en psykisk belastningslidelse som kan utvikle seg etter eksponering for traumatiserende hendelse(-r).
En del av symptomene ved GWI og PTSD kan være de samme (eks søvnproblemer og personlighetsendring), men det er altså to forskjellige diagnoser.

Forekomsten av PSTD er faktisk lavere hos gulfkrigsveteraner enn hos andre veteraner (som har tjenestegjort i Libanon mv). Dette har nok sammenheng med gulfkrigens karakter, som blant annet var av kortere varighet enn en del andre internasjonale operasjoner. Det er imidlertid ikke slik at gulfkrigveteraner ikke kan ha PTSD, eller andre psykiske belastningslidelser som følge av tjenesten.

Studier har vist at mellom 3 og 6 prosent av gulfkrigveteraner har PTSD. De fleste som har GWI har ikke PTSD. Men det er noen som har GWI og som også oppfyller kravene til PTSD-diagnose.

Før jeg går over til de erstatningsrettslige konsekvenser må jeg understreke at det ikke kun er PTSD som er en ”psykisk belastningsskade” og som kan utløse krav på erstatning etter de særskilte kompensasjonsordningene for veteraner.

Erstatningsrettslige konsekvenser - om kompensasjonsordningene

Med virkning fra 1. januar 2005 ble det innført en forskrift om erstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner mv. Utbetaling etter forskriften kan betegnes som en billighetserstatning, og det utbetales inntil 6 G i erstatning.

Med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak, vedtok Forsvarsdepartementet i 2009 forskrift om særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner. Forskriften trådte i kraft 1.1.2010. Forskriften gjelder for militært personell, som har tjenestegjort i en internasjonal operasjon fra og med 1. januar 1978 og til og med 31. desember 2009. Gulfkrigsveteraner er således omfattet av forskriften. Forskriften gir rett til erstatning opp til 35 ganger folketrygdens grunnbeløp, ved ervervsuførhet som skyldes psykisk belastningsskade. I det videre viser jeg til dette som ”35 G-ordningen”.

Forskriften er foreslått endret slik at høyeste erstatningssum vil være 65 G (dette trer formodentlig i kraft i løpet av 2012).

Når det gjelder vilkårene for høyere kompensasjon enn 35 G (i forslaget om endring til 65 G) er det foreslått en ny § 4 a som lyder:

”Personer som har fått innvilget kompensasjon etter § 4, og som i tillegg oppfyller de beviskrav og bevistema som gjelder etter det lovfestede objektive ansvaret i forsvarspersonelloven § 12b, har krav på kompensasjon etter del II av denne ordningen.”

Personer som har fått erstatning etter 35 G –ordningen kan altså søke om å få en tilleggserstatning beregnet etter 65 G. I det følgende viser jeg til dette som ”65 G – ordningen”.

Per i dag (jan 2012) utgjør 35 G kr 2.772.560,-. 65 G utgjør kr 5.149.040. Erstatningen utmåles i forhold til uføregrad, slik at 100% uførhet gir full erstatning, 50% uførhet halv erstatning osv.

For de som får erstatning etter den nye 65 G – ordningen beregner en erstatning med utgangspunkt i 65 G, og så trekker man fra det kronebeløp som man fikk etter 35 G – ordningen. En får altså ikke 65 G i tillegg til 35 G.
Før jeg går videre skal nevnes at Forsvarspersonelloven som trådte i kraft i 2005 stadfester et objektivt erstatningsansvar for Staten i lovens § 12 b. Første ledd lyder ”Staten skal uavhengig av skyld erstatte tap påført sivilt eller militært personell på grunn av skade eller sykdom oppstått som følge av tjeneste i en internasjonal operasjon, herunder psykiske belastningsskader.” (min understreking). Etter Forsvarspersonelloven kan en altså få erstatning også for andre typer skade/sykdom enn psykisk belastningsskade. Bestemmelsen gjelder imidlertid bare for skader og sykdom som er påført etter 1. januar 2010, se lovens § 19. Den gjelder følgelig ikke for plager etter gulfkrigen. Status etter dette er at dagens erstatningsordning kan gi erstatning ved både somatiske og psykiske plager, mens kompensasjonsordningene for veteraner krever ”psykisk belastningsskade”.

Kompensasjonsordningenes krav til ”psykisk belastningsskade”

Spørsmålet er altså om GWI kan utløse rett på erstatning etter kompensasjonsordningene.
Det er naturlig å ta utgangspunkt i begrepet ”psykisk belastningsskade”. Skaden kan forsåvidt både gi seg utslag i noe en vil benevne som ”sykdom” (eks tretthetssymptom), eller i noe en vil benevne som ”skade” (eks personlighetsendring/hjerneskade). Men det er en forutsetning at skaden er av psykisk karakter.
I Ot. prp. nr. 67 (2008-2009) om lov om endring i lov av 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret, er det sagt noe om hva som omfattes av ”psykisk belastningsskade”. Forsvarsdepartementet skriver at ”De fleste erstatningskravene departementet har mottatt” (min understreking) gjelder soldater som har fått diagnosen PTSD.
Videre heter det at :

”I tillegg til personer med PTSD er det fremmet erstatningskrav fra personer med selvstendige angstlidelser, personlighetsforstyrrelser, depresjon og flere andre psykiske diagnoser. Til dels betydelig rusmisbruk er vanlig for de som har pådratt seg psykiske skader.” (min understreking)

Det er altså ikke tvilsomt at også andre psykiske diagnoser enn PTSD kan gi rett på erstatning. Departementet understreker selv dette i punkt 3.5.2 hvor det heter at:

”Det er ikke slik at kun bestemte diagnoser gir rett til behandling eller erstatning. Det avgjørende i erstatningsrettslig sammenheng er at vilkårene for erstatning, om ansvarsgrunnlag, økonomisk tap og årsakssammenheng, er oppfylt. Det er viktig å understreke at disse vilkårene kan være oppfylt uavhengig av hvilken diagnose skadelidte får”.

Det er imidlertid ikke nærmere klarlagt hva som omfattes av – og ikke omfattes av – kompensasjonsordningen.
I proposisjonen (punkt 3.6.2) er det vist til nettopp det siste, det vil si hva som omfattes av andre ordninger. Det vises til at det tradisjonelt har vært gitt erstatning for yrkesskader og yrkessykdom, men at

”Særlig psykiske belastningsskader faller normalt utenfor ”arbeidsulykke”-begrepet og yrkesskadevernet fordi slike skader ofte er et resultat av langvarig påvirkning, heller enn en eller flere enkelthendelser. Slike skader er heller ikke godkjent som yrkessykdom. Forskriften om erstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner mv. fra 2005, har som formål å yte økonomisk støtte til de som får psykiske belastningsskader som følge av tjenesten. Det har her særlig vært tenkt på de som faller utenfor retten til erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven.”

Jeg mener dette er naturlig utgangspunkt. Kompensasjonsordningen er etablert nettopp for å gi erstatning i de tilfeller som faller utenfor den tradisjonelle yrkesskadedekningen. Hensyntatt formålet bak reglene, bør en vise varsomhet med å tolke begrepet ” psykiske belastningsskader” innskrenkende.

Konklusjon – erstatningsrettslige konsekvenser

GWI vil for de fleste (eller alle) praktiske tilfeller, i tillegg til eventuelle somatiske plager, ha medført psykiske symptomer som depresjon, søvnmangel o.l. Jeg finner etter dette at GWI kan utløse rett på erstatning etter ”35 G ordningen”. Soldater med GWI har altså rett på denne erstatningen dersom plagene har ført til varig uførhet.

Slik høringsutkastet er utformet er det kun de som har får erstatning etter ”35 G ordningen” som kommer i betraktning etter ”65 G ordningen”. Beviskravene for årsakssammenheng skal ikke være ”lempelige” som etter 35 G ordningen. Nå har jeg til gode å erfare denne ”lempeligheten” hos SPK i praktiseringen av 35 G ordningen. Men poenget her er uansett at det for 65 G stilles alminnelige erstatningsrettslige beviskrav . Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at 65 G- ordningen har et snevrere omfang med hensyn til hvilke type plager som kan gi erstatning.

Min konklusjon er derfor at GWI vil kunne gi erstatning også etter ”65 G ordningen”.

Så kan en stille spørsmålet om hva som blir resultatet dersom en får et tilfelle hvor kun rent fysiske (somatiske) symptomer har manifestert seg. Etter ordlyden vil et slikt tilfelle kunne erstattes for soldater som har blitt påført skade etter 1.1.2005 (forsvarspersonelloven), men vil falle utenfor kompensasjonsordningene for gulfveteraner.
Den norske arbeidsgruppens understreket i sin vurdering at GWI-problemstillingen ikke kan anses som enten en ren kjemisk/fysisk skade eller en ren psykologisk reaksjon. Dette taler for at et slikt tilfelle bør dekkes av kompensasjonsordningene. Ordningenes formål og reelle hensyn trekker i samme retning. Selv om ordlyden i kompensasjonsordningene taler for at en skade med rent fysiske (somatiske) symptomer faller utenfor kan jeg derfor ikke se at et et slikt tilfelle skal være utelukket kompensasjon. Spørsmålet vil først komme på spissen dersom en får et GWI-tilfelle med kun somatiske plager, eller hvor de psykiske plagene er av liten betydning for den samlede ervervsuførheten.

Avslutningsvis skal jeg kort nevne at dersom GWI utløses av konkrete hendelser som oppfyller kravene til yrkesskade, eller det gjelder plage/sykdom som omfattes av listen over godkjente yrkessykdommer, vil det også bli aktuelt med erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven, HTA og særprotokollene. Ettersom erstatning fra de ulike ordningene blir samordnet (skadelidte får kun den høyeste erstatning), vil dette sannsynligvis ha liten praktisk betydning. De som får erstatning etter 65 G – ordningen vil som regel ha fått erstattet sitt økonomiske tap.