ERSTATNINGSORDNINGER FOR MILITÆRT PERSONELL
SOM DELTAR I INTERNASJONALE OPERASJONER
Militært personell som blir skadet eller syk under tjeneste
har både trygderettigheter og rett på erstatning fra
ulike ordninger. Hvilke rettigheter en har varierer mellom ulike
militære tjenesteforhold, og i tillegg kompliseres bildet
av at rettighetene er beskrevet i et utall forskjellige regelsett.
La oss ta militært personell som deltar i internasjonale
fredsoperasjoner som et eksempel; Her gjelder 2 lover (om folketrygd
og yrkesskadeerstatning), minst 3 forskrifter (om yrkessykdommer
og psykiske belastningsskader) og minst 2 avtaler (Hovedtariffavtalen
(HTA) og ev. særavtale). Legger vi til reiseforsikringen får
vi en forskrift til, samt et sett forsikringsvilkår. De fleste
tilgjengelige informasjonshefter forklarer rettighetene etter hver
lov/forskrift m.v separat. Her skal jeg i stedet forsøke
å gi en kort samlet oversikt etter ”tidslinjeprinsippet”:
1. Du blir militært personell som deltar
i internasjonale fredsoperasjoner
2. Dersom du blir syk eller skadet
Du får umiddelbart krav på sykepenger (lønn)
så lenge sykefraværet varer men maksimalt ut kontraktsperioden.
Dette følger av HTA.
Dersom skaden eller sykdommen er påført eller oppstått
under opphold i utlandet skal den godkjennes som yrkesskade. Dette
følger av Folketrygdloven. Det er arbeidsgivers plikt å
melde skaden/sykdommen til folketrygden (NAV) som yrkesskade. Det
er imidlertid din egen plikt å melde fra om skaden/sykdommen
til forsikringen (SPK).
3. Dersom du blir frisk og rask igjen
Da er jo alt bra. Det kan likevel være hensiktsmessig å
ha meldt fra om skaden til NAV og SPK, i tilfelle det oppstår
komplikasjoner senere.
4. Dersom du ikke blir frisk, men får
varige plager (invaliditet)
Selv om du kan jobbe 100% igjen kan du likevel få erstatninger
dersom du har fått varige plager som følge av tjenesten.
Erstatning ved varig medisinsk invaliditet skal gi erstatning for
”tapt livsutfoldelse”. Eksempler på ”invaliditets-sakder”
kan være hørselsskade etter skyteulykke, psykiske plager
m.v.
Ved medisinsk invaliditet kan det komme erstatning både fra
trygden og SPK. Folketrygden utbetaler mènerstatning etter
folketrygdloven, mens SPK betaler ut erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring,
Hovedtariffavtalen og forskrift om erstatning for psykiske belastningsskader.
5. Dersom du ikke blir frisk, men blir
varig ufør
Dersom du ikke kan jobbe 100% igjen kan du få
- Uførepensjon fra trygden og SPK
- Engangserstatninger fra forsikring (etter yrkesskadeforsikringsloven
og HTA)
Blir du både medisinsk invalid og ervervsmessig ufør
(4 og 5 over) kommer selvsagt både invaliditets- og uføreerstatning
til utbetaling.
6. Dersom du dør
Dersom du ikke er forsørger (har ektefelle, samboer eller
barn) utbetales kun om lag kr 133.000 kr (til dekning av begravelse
o.l).
Dersom du er forsørger og dør under tjenesten vil
erstatningen avhenge av dødsårsak.
Dersom dødsfallet ikke har sammenheng med tjenesten (eks
dødsfall som følge av kreft en hadde før tjenesten
startet) er utbetalingen til de du forsørget om lag kr 670.000.
Dersom dødsfallet skyldes yrkesskade eller yrkessykdom er
utbetalingen til de etterlatte langt høyere, opp til 4,3
mill.
JKMA
|